owatrol olja

[Christian]

owatrol olja nån med erfarenheter av denna olja ?

Skräp?
Kanon?

[Gaute Øiseth]

Hei!

Owatrol (Olsen & Wang) er vel mer kjent i Norge enn i Sverige. Lange tradisjoner og blabla... Det er to typer for tre. D1 og D2.

Har funnet et eldre innlegg fra et norsk båtforum og klipper det skamløst inn her! Har selv kjøpt inn 100liter Owatrol D1 som jeg skal bruke på min båt som "grunning" Finish blir D2 eller Epifanes, eller... Fordeler, tja - om jobben gjøres rett, kan man ha 15 år med normal/minimalt vedlikehold før man må gå på en en større vår puss. Desutten: ved skrammer og sår i overflaten får en ikke den store, synlige skaden som ved en lakkert/ fernisserad båt. Godt og realt jobbet, er også en oljebehandlet båt nesten "trutnet" og sannsynligheten for råte er også liten.

"shit - its in norsk!" -håper du forstår norska... 

Klipp og lim fra forum.batmagasinet.no:

"Jeg er produsent av Owatrol og fikk beskjed fra Ingvar Johnsen om å svare deg. 
Du vil finne masse opplysninger om Owatrol på nettet under owatrol.com. Der
står det også om behandling av mahogny, men når jeg først har deg her.....

Sjekk at du har fått vekk all gammel behandling. Det gjør du ved å gni over
flaten med klut fuktet godt med rødsprit. Da vil treverket forandre farge og
bli ganske mye mørkere rødt. Hvis du ser at noen steder er lysere, blekere enn
andre, kan det tyde på at du ikke har fått vekk alle rester av gammel
behandling. I så fall, slip litt eksatra og test igjen for å forsikre deg om
at du har kommet helt ned til rent tre.

Når du har sjekket hele flaten kan du begynne med å mette opp med Owatrol D1.
Den første dagen skal du stryke minst 30 strøk vått-i-vått. Det betyr at du
skal passere samme sted minst tre ganger i timen, uansett om oljen er våt eller
ikke. Du vil nok finne ut at oljen trenger inn raskere enn du kan klare å
påføre den.

Dagen etter vil treverket være helt matt, og du fortsetter med å styke videre
på samme måte. Dag tre vil du se at treverket er matt og silkeblankt om
hverandre. Stryk til hele flaten er jevnt silkeblank når olje er tørr.

Vent ca. 10 dager. Mahogny er er luringtreslag og vil suge en gang til etter
fra en uke til 14 dager. Du vil sannsynligvis se at du plutselig en dag har
fått nye matte flekker av varierende størrelse.
Da treger du ikke mange strøkene for å mette opp fullstendig, og treet vil ikke
suge mer.

Etter et par dager med god tørk, kan du begynne å stryke Edelolje, gjerne ett
strøk om dagen ved normal vårtemperatur og luftfuktighet.
Det beste resultatet får du ved å legge på minst 4 strøk første året, gjerne
mer hvis du har tålmodighet til det.

Det er viktig at du behandler treet til det sier fra at det er mett og at du
ikke gir deg før du har fullført grunnbehandlingen. Det vil du ha glede av i
mange år fremover og med et svært lett vedlikehold.

Hvis du synes at fargen på mahognyen er litt for lys etter at du har begynt å
stryke olje, kan du beise den ned litt ved å bruke for eksempel mahognybeis fra
Hempel eller Internasjonal. Det er viktig at du har strøket så mye Owatrol på
flaten at treverket suger jevnt. Da blir resultatet av beisingen din mye
finere. Du kan beise etter den første dagen med oljing. La besien tørke en
times tid før du fortsetter å olje under avsnittet om dag 2.

Jeg er sikker på at du får et kjempefint resultat hvis du følger anvisningen
over. Det kan se ut som om det er mye arbeid, men ingen andre systemer har så
lett vedlikehold som Owatrol når det gjøres riktig.

Hvis det er mer du lurer på, kan du treffe meg på [e-mail].
Takk for at du har interesse for Owatrol og - LYKKE TIL!

Vennlig hilsen

 Finn"

Fra båtweb:

Få tresorter, med unntak av teak, iroko og red cedar, kan utsettes for vær og vind uten beskyttelse av maling eller lakk. Bestemmer du deg for en blank overflate, kan du velge mellom mange produkter, fra den klassiske linoljen til tokomponent lakker og epoksy-produkter, og alt som ligger i mellom. I denne testen har vi sett hvor lenge treoljer og oljelakker kan beskytte treverk.
Utvalget av alternativer til "vanlig" lakk er blitt mye større siden den forrige testen vår som Båtmagasinet presenterte i nr. 4/1989. Da testet vi fem oljer. Nå har vi gjennomført to tester på syv vanlige tresorter med ti forskjellige treoljer og oljelakker. Prøvene har stått ute i elleve måneder. Et sett sto på kranen til båtklubben Doeshaven i Leiderdorp, det andre på taket til yatch-klubben i Scheveningen helt ute ved kysten. På den måten håpet vi også å finne eventuelle forskjeller på ferskt og salt vann. Tresortene er vanlige i båtbygging: teak, iroko, sipo mahogni, europeisk eik, ask, oregon pine og vann-og kokefast kryssfiner.
Alternativer til lakk
På jakt etter en pen og vedlikeholdsvennlig beskyttelse må du bestemme deg for om du vil bruke lakk, olje eller en blanding. Lakk garanterer deg en varm og dyp glans, hvor strukturen i treverket virkelig kommer til sin rett. Men vedlikeholdet er temmelig slitsomt, selv om det selvsagt kommer an på hvor og hvordan båten brukes, samt hvilken type lakk du har valgt. Skader må behandles meget raskt, for ikke å gi mer varige skader. Skal du dessuten beholde den blanke overflaten, må du pusse ned litt og legge på ny lakk annet hvert år, eller kanskje hvert år. På den måten kan en god lakk holde treverket pent i ti år. Men da må alle lag pusses vekk og du må begynne helt på nytt igjen.
Et av alternativene er å velge en blank overflate uten å måtte bygge opp så mange lag. For enkelthets skyld kaller vi disse løsningene for oljelakker. Det viktigste kjennemerket er at de er mer fleksible enn lakk, de trekker helt eller delvis inn i treverket og beskyttelsen går dypt. Det finnes også løsninger som både impregnerer og gir lagoppbyging. Et eksempel på dette er kombinasjonen av D1/D2-oljer fra Owatrol. På jakten etter så vedlikeholdsfrie varianter som mulig har malingfabrikantene utviklet oljelakker, der det samme produktet både skal impregnere og gi lagoppbygging.
Testresultat
Før vi kommer inn på testresultatene, vil vi ta opp den ganske forvirrende ordbruken fra fabrikantenes side. En snakker om hardtreolje, den andre om oljelakk, så kommer en tredjemann med sin "helblank behandling for tropiske tresorter", siste mann snakker bare om "finish". Egentlig dreier det seg ikke om olje i vanlig forstand hos noen av dem. Stort sett dreier det seg om en kombinasjon av fenol eller alkyd og olje. Derfor synes vi at "oljelakk" er en grei benevnelse på produktene som både impregnerer og gir lagoppbygging. På denne måten skiller oljelakkene seg fra vanlig olje, som bare trenger inn i treverket.
Vurderingen av testresultatene bygger på prøvenes overflate. Etter vår menining er det den mest praktiske testen. Videre sier vi noe i testen om hvor mange lag som må til og om det er nødvendig å pusse mellom lagene. Hvor mye arbeid det er med de forskjellige typene, kan være viktig når du skal velge.
Oljelakkene, spesielt Epifanes Hardhoutolie, som på norsk har fått navnet Epifanes Teaklakk og Benar UVR, kom best ut, sammen med Owatrol D1/D2. Med disse produktene kan teak, iroko, sipo mahogni og kryssfiner stå elleve måneder uten å ta nevneverdig skade. En vanskelig tresort som ask fant vi ikke noe produkt som beskytter i et helt år. Internationals oljelakk virker tilfredsstillende på iroko, men ble slitt på andre tresorter. Hempel-systemet med kombinasjonen av Teak Sealer og Teak Finish var bare tilfredsstillende på finer i ferskvann. Alle tresortene som ble behandlet med VC-Classic Saturation Varnish, var tydelig værbitt.
De prøvene som var satt inn med produkter som bare impregnerer uten å bygge opp beskyttende lag, var sterkt skadet, eller helt ødelagt. Den som velger disse systemene, må regne med å legge på nye strøk flere ganger i året.
Tykke lag eller impregnering
I denne testen har vi sett på fire moderne varianter av oljer, i tillegg til oljelakkene. Når man ser på resultatene, kan man spørre seg hvorfor noen velger disse produktene. Folkene fra Owatrol sier det slik: "D1-oljen trenger ned i treverkets porer til de naturlig tilstedeværende oljene, der driver den bort fuktighet og luft og beskytter treverket mot angrep. På denne måten "ofrer" oljen seg og må etterhvert ha påfyll. Eller den må dekkes av et beskyttende lag D2-olje. Maling eller god lakk kan også brukes på toppen."
Vi spurte båt-eksperten Alex Broekaart om han på grunnlag av snittprøver kunne bedømme hvor dypt inn oljen trengte. Uten svært avanserte prøver viste det seg å være nesten umulig. Like under overflaten kan man se oljen, men for å undersøke lenger inn, er det nødvendig med avanserte mikroskopundersøkelser.
Måling av tykkelsen på oljelakkenes lag kan indirekte si noe om hvor godt de impregnerer. Det viste seg at Teaklakken fra Epifanes ga et 80 mikromillimeters lag på teak, mens det ble 120 på finer. "Antagelig er porene i det tynne finerlaget allerede fullt av lim, som hindrer lakken i å trenge dypere inn," tror Alex Broekaart. "På den måten blir det liggende mer lakk på overflaten når det smøres på like mange lag." For alle løsningene gjelder det at beskyttelsen øker med lagets tykkelse. I hvertfall til en hviss grad. Det kan også sies slik: Et for tynt lag er ødeleggende for treverket. Det forklarer i hvertfall hvorfor ikke en eneste av de tynne oljene i testen holder treverket pent hele sesongen.
Oljelakk - lakk
Er oljelakk den ideelle løsningen? En tilfeldighet hjalp oss å finne svaret. På en av mahogniplankene viste det seg nemlig at det var skader. Skadene oppsto sannsynligvis da treet ble felt, de gikk på tvers av strukturen i treet. For trebåtfolk er dette et kjent og fryktet fenomen, for det er vanskelig å oppdage skadene før treet er behandlet. Men da ser man det raskt. Vi oppdaget det da de forskjellige produktene var påført etter bruksanvisningen. Den mahognibiten med Internationals treolje som sto i Scheveningen, hadde fått hvite flekker (fuktinntrengning) rundt en av skadene, på den andre prøven var overflaten bra.
Reaksjoner fra leserne har tidligere gjort det klart at flere har liknende erfaring med oljelakker. Tydeligvis har ikke oljelakkene klart å eliminere faren for blærer og hvite flekker. Det ville kanskje være for mye forlangt. Alle skader må repareres så raskt som mulig, før vannet rekker å trenge inn. Denne erfaringen resulterte i at vi tok kontakt med malingfabrikkene for å få vite forskjellen på oljelakk og lakk. Det går ikke an å trekke en klar grense mellom de to, det er mer et spørsmål om sammenstilling og egenskaper. Fordelen med oljelakk er først og fremst større fleksibilitet og bedre impregneringsevne. Dessverre gir ikke testen svar på om disse egenskapene gir oljelakk bedre varighet enn lakk.
Men en ting er helt klart etter denne testen. Skal du bevare treverket med en impregnerende olje, må det være i kombinasjon med et produkt som gir beskyttende lag. Derfor er vi tiltalt av filosofien bak oljelakkene, både impregnering og lagoppbygging i ett og samme produkt som også er lett å smøre på. Dessverre går ikke begge egenskapene hånd i hånd med den varige beskyttelsen de fleste ønsker. Kanskje har vi fortsatt noe å lære fra eierne av gamle praktbåter. I de kretsene hører du fortsatt at best resultat får du etter grundig impregnering med olje, og så mange lag lakk på toppen.

Burgess Woodsealer
Etter elleve måneder ved ferskvann, er hele overflaten merket av været. Hadde det ikke vært for pigmentet i Burgess Woodsealer, ville det neppe vært noen forskjell fra ubehandlet tre.
Etter elleve måneder ved saltvann, må man se på de minst porøse stedene av veden for fortsatt å finne rester, ellers er alt borte.
Woodsealer er et lysebrunt trebeskyttelsesmiddel med pigmenttilsetning og det eneste vannbaserte middelet i testen. Fabrikken anbefaler at det legges tre strøk, vått i vått. Vi fulgte rådet på prøve-plankene. Bruksanvisningen sier at impregneringen blir enda bedre om Woodsealer tynnes ut med 50% vann. Burgess Woodsealer kan dekkes med Topgloss, en blank lakk fra samme fabrikk, eller med maling. Vi har ikke prøvd kombinasjonen Woodsealer og Topgloss.

VC-Classic Saturation Varnish
Etter elleve måneder ved ferskvann, begynner omtrent en fjerdedel å vise tegn på slitasje.
Etter elleve måneder ved saltvann, er omtrent halvparten av overflaten misfarget.
På emballasjen står det at vi her har å gjøre med en kombinasjon av moderne lakk og tradisjonell treolje. VC-Classic Saturation Varnish minner da også om lakk, både av utseende og resultat. Prøvene ble satt inn med fem strøk, de tre første vått i vått. For ekstra glans og beskyttelse kan man legge VC-Classic Non-Drip Varnish på toppen. Dette har vi ikke testet, men det vil høyst sannsynlig bety mye for beskyttelse av overflaten, med tanke på hvor dårlig beskyttelseslaget var med bare VC-Classic Saturation Varnish.

Internationals Swedish Wood Oil
Etter elleve måneder ved ferskvann, er fortsatt 95% av overflaten bra, med lett misfarging av treet og slitasje rundt skruene. På ask er resultatet tydelig dårligere.
Etter tolv måneder ved saltvann, er de fleste plankene 100% bra, med svak misfarving og lett slitasje ved skruene. På ask er resultatet tydelig dårligere, ca. halve planken er misfarget og slitt. Det viste seg at mahogni-prøven hadde to skader. Ved den ene skaden har det seget inn vann og det er blitt en hvit flekk, den andre har vært godt beskyttet av oljen.
Etter bruksanvisningen ble prøvene satt inn med seks strøk, og vi har pusset lett mellom hvert. Swedish Wood Oil er en oljelakk og gir en naturlig finish med blank overflate og et tydelig beskyttelseslag.

Internationals Yacht Line teakolje
Etter elleve måneder ved ferskvann, kan man se rester av behandlingen på de minst porøse stedene, resten er slitt vekk. Sammenliknet med de andre tresortene er resultatet noe bedre på teak.
Etter elleve måneder ved saltvann, er hele overflaten slitt vekk, bare sammenlikning med ubehandlet tre viser at behandlingen har hatt noe effekt.
Denne teakoljen fra International er lett å bruke, med kost eller klut. Teakolje inneholder ikke pigment, slik at treet beholder den naturlige fargen om oljen brukes ofte. Fabrikanten bekrefter at oljen må brukes regelmessig for å hindre slitasje fra vær og vind. Teakolje trekker nærmest fullstendig inn i treverket, uten å bygge opp noe nevneverdig beskyttelseslag. Prøvene er satt inn med seks strøk, og så blitt overlatt til vær og vind.

Hempels Teak Sealer og Teak Finish
Etter elleve måneder ved ferskvann, viser ca. en fjerdel av overflaten de første tegn på slitasje.
Etter elleve måneder ved saltvann, er omtrent halve overflaten misfarget. På iroko er nesten hele laget intakt, mens det er helt borte på ask.
Dette systemet fra Hempel er en kombinasjon av impregnering med Teak Sealer og et ytterlag med Teak Finish. Prøvene fikk fire strøk Teak Sealer og to lag Teak Finish for ekstra glans og beskyttelse. Begge produktene har naturlig farge og er lette å arbeide med.

Hempels Teak Sealer alene
Etter elleve måneder ved ferskvann, er omtrent halvparten av overflatene misfarget.
Etter elleve måneder ved saltvann, på ca. 40% av overflaten, kan man se rester av behandlingen, resten er forsvunnet.
Hempels Teak Sealer er impregnerende trebeskyttelse, som må legges på i minst seks strøk. Mellom strøkene er det ikke nødvendig å pusse. Teak Sealer er ikke tilsatt pigment, så treverket forblir naturlig også etter lang tids bruk.

Owatrol D1-Olje
Etter elleve måneder, er behandlingen synlig på 40% av ferskvannsprøvenes overflate, resten er nedslitt.
Etter elleve måneder ved saltvann, kan man fortsatt se små rester av behandlingen.
Impregnerende olje som skal smøres inn vått i vått, med et kvarters mellomrom, helt til treverket er mettet. Det kan være nødvendig med fra syv til tredve strøk, avhengig av tresorten. Når det tørker, gir dette en fin glans uten nevneverdig beskyttelseslag. Den gode inntrengingsevnen har som ulempe at D1-olje lett kryper inn under maskeringstape. Dette må du tenke på når du arbeider rundt overgangen fra tre til andre materialer. Når oljen er blitt hard, er den meget vanskelig å fjerne fra maling eller gelcoat.

Owatrol D1 og D2-Olje
Etter elleve måneder ved ferskvann, på teak, iroko, mahogni og finer er behandlingen helt intakt og uten misfarging. Eik, ask og oregon pine er misfarget og vi kan lett se flekkdannelse.
Etter elleve måneder ved saltvann, er overflaten helt fin, men litt misfarging og slitasje rundt skruene. På ask kan man se de første flekkene som viser slitasje.
Dette er en kombinasjon av impregnering og oppbygging av beskyttelseslag. Etter at trevirket ble mettet av D1, ble prøvene behandlet med seks strøk D2-olje. Mellom strøkene ventet vi 48 timer, og det er ikke nødvendig å pusse. Tørket D2-olje ser ut som lakk, men er seigere og mykere, du kan skape sprekker ved å pirke med en negl. På bevegelig treverk er seigheten en fordel, men det betyr også at D2-oljen lettere kan skades.

Epifanes Hardhoutolie, norsk navn TeakLakk
Etter elleve måneder ved ferskvann, er overflaten 100% intakt og treverket er ikke misfarvet. Rundt skruene er det svakhetstegn på eik og ask.
Etter elleve måneder ved saltvann, er teak, iroko og finer 100% bra. De andre tresortene viser slitasje rundt skruene, og ask har også andre svakhetstegn.
Prøvene ble behandlet som bruksanvisningen foreskrev, fem strøk og pussing mellom hvert påstryking. Epinanes Hardhoutolie er lett farget, men det ser man ikke på veden. Epifanes TeakLakk hadde de tykkeste beskyttelseslagene i testen. Fabrikken bekrefter da også at navnet er litt misvisende og at det er snakk om en oljelakk, altså en kombinasjon av oljens impregnering og lakkens oppbygging av beskyttelseslag.

Benar UVR fra Jotun
Etter elleve måneder ved saltvann er teak, iroko, mahogni og finer 100% bra. Eik, ask og oregon pine har lett misfarging og slitasje rundt skruene. Ask har også andre tretthetstegn.
Etter elleve måneder ved saltvann,er teak, mahogni og finer 100% bra. Iroko, eik, ask og oregon pine er lett misfarget. Ask er merket rundt skruene og andre steder.
Benar UVR hører hjemme blant oljelakkene. Bokstavene UVR har med det innbygde UV-filteret å gjøre. Dette filteret skal gi bedre varighet for ytterlaget. Et resultat av dette er at treverket blir mørkere og mister noe av gløden etter flere behandlinger. For innendørs bruk finnes det blank Benar og en silkeblank type, uten UV-filter. Prøvene fikk fire strøk med kost, som bruksanvisningen sier, mellom strøkene er det pusset lett.


TESTEN I ENKEL OVERSIKT:


Burgess VC-CLASSIC Swedish Yacht Line Hempel's
Woodsealer Woodoil Teak Oil Teak Sealer
ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt
Teak 1 1 5 3 8 9 4 2 5 3
Iroko 2 2 7 6 10 10 2 1 5 5
Mahogn 1 0 5 4 9 8 2 0 5 4
Eik 1 2 5 5 8 8 2 2 5 3
Ask 1 1 3 2 5 5 1 1 3 2
Oreg pi 1 2 5 5 5 8 2 1 6 4
Finer 1 0 7 5 9 9 2 2 6 3

Hempel's Owatrol Owatrol Epifanes Benar
Teaksealer D!-olje D1 og D2 TeakLakk UVR
med Finish
ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt ferskt salt
Teak 6 6 4 3 10 9 10 10 10 10
Iroko 7 7 2 3 10 10 10 10 10 9
Mahogn 5 5 5 3 10 10 10 9 10 10
Eik 6 6 4 2 8 9 9 9 9 9
Ask 3 1 3 2 7 8 9 8 8 8
Oregon 6 4 5 4 7 10 10 9 9 9
Finer 8 4 5 5 10 10 10 10 10 10

Hva betyr tallkarakterene:

10: 100% blankt og uskadd system, uten misfarging.

9: 100% blankt og uskadd system med lett misfarging av treverket og lett slitasje rundt skruene og andre steder.

8: 95% blankt og uskadd system med lett misfarging av treverket og slitasje rundt skruene og andre steder.

7: 85% blankt og uskadd system med misfarging av treverket og tydelige angrep andre steder.

6: Rundt en fjerdedel av overflaten viser de første tegn på slitasje.

5: Omtrent halve overflaten er misfarget på grunn av vær og vind.

4: På 40% av overflaten kan man fortsatt se rester av behandlingen, resten er værbitt.

3: Behandlingen er fortsatt synlig noen steder, en stor del av overflaten en værbitt.

2: Rester av behandlingen kan bare sees på de minst porøse stedene, resten er værbitt.

1: Hele overflaten er værbitt, bare sammenlikning med ubehandlet tre viser forskjell.

0: Overflaten er kraftig værbitt og det er ikke lett å skille de forskjellige tresortene fra hverandre.